Der kan du finne kategorier som: myter, magi, miljø, etisk forbruk, vitenskap og mye mer

Silvermoon.no

Men det var disse etiske klærne. Jeg fant noen tall som jeg gjerne deler med dere. Norwatch har nemlig funnet ut at hvem som tjener på ei t-skjorte til 150kr. For du trudde vel ikke at det er de som syr de som sitter igjen med penga? Det er sjeldent at det skjer. De som plukker bomullen får 13 øre, de som syr 60 øre. Merkevarekjeden blir sittende igjen med 50 kr, butikken hele 75 kr. Resten går til sprøytemidler, vanning, farging og ikke minst til transport.

Det er helt utrolig, men her i landet har en vanlig familie 300 kilo med klær. Lurer virkelig på hvor mye av de som er i bruk jeg. Mange ganger kjøpes det klær helt unødvendig, de meste av det vi kjøper trenger vi faktisk ikke.

Og når det kjøpes klær tenker vi sjelden over hvor etiske de klærne er. Syntetiske stoffer for eksempel er utrolig forurensende. I tillegg til at de også kan være allergifremkallende. Kroppene våre er ikke laget for å stappes inn i syntetiske stoffer. Bomull er absolutt ikke bra for miljøet. Bomullsindustrien står for 25% av det globale forbruket av sprøytemidler. Men det finnes heldigvis økologisk sertifisert bomull. Likevel er stoffer av lin og hamp mer å foretrekke.

Bomull har foresten en uheldig egenskap, den blir fort skitten. Ullklær derimot holder skitten mye bedre på avstand. Og i vårt kalde klima så holder ull bedre på varmen. Men også her er det feller. Merinoull er ikke bra. Dvs, ulla er god nok den. Men de lidelsene som australske merinosauer må igjennom for den ulla er ikke bra. De utsettes for noe som kalles mulesing. Fordi de har mange lag med hud for å produsere mest mulig ull. Det betyr at for å holde ulla på bakkroppen ren blir hudfolder skåret bort på lammene, uten bedøvelse. Snakk om å la dyr lide unødig.

Jeg kunne nok skrevet side opp og side ned om klær, men det er like greit at du sjøl tar en titt på etiskforbruk.no det er der jeg har henta fakta. Senere skal jeg heller skrive litt om hva vi kan gjøre og hvordan Det ser jo temmelig svart ut dette forbruket vårt.

Onde tunger på kommentarplass der forsøker å så tvil om prosjektet. Vedkommende er heldigvis veldig uopplyst. Likevel vil jeg gjøre oppmerksom på at titan er et av de dyreste metaller vi har. Det er sterkt og holdbart. Og absolutt ikke mulig å kjøpe noe sted i verden for kr 10,- Ikke kunne de med onde tunger lese postens tabeller heller. Og det håper jeg rammer vedkommende hardt (så ond er jeg nemlig) For egenemballert carry-on pakke til utlandet er selvsagt dyrere enn ferdig frankert carry-on.

Hvilke ringer jeg snakker om? Disse her vel

Soya som er brukt i forsøk viser at hele 25% av fiskemelet som brukes i fòret kan erstattes med soya. Når vi samtidig vet at en oppdrettslaks spiser tre kilo fòr for hver kilo slakteferdig laks så kan det se ut til å være fornuftig. For fiskemelet som laksen fòres med er fremstilt av annen fisk, også matfisk.

Det brukes i dag en del soya i fiskefòr. Her til lands holder de seg til “vanlig” soya. Og forskningen som er gjort viser bare hvorvidt laksen påvirkes av genmodifisert soya kontra vanlig.  For laksen har det visst ingen betydning. Men om det kan ha noe å si for mennesker er det for tidlig å konkludere noe. Foreløpig er det kun rotter som har fått smake den “nye” laksetypen. Men heller ikke rottene har gitt noe svar på spørsmålene.

Mer bekymringsverdig kan det nok heller være at genmodifisering av soya fører til at den soyatypen kan det tas patent på. Så hva er egentlig agendaen her? En snikinnføring av patent på mat? Enn så lenge kan vi her leve i trygg forvissing om at laksen i mærene er nesten naturlige. Soyaen på åkrene likeså. Men hvor lenge?

Hensikten med disse forsøkene viser nemlig ingen økning i vekt til laksen. Ei heller at den vokser fortere. Vanlig soya dyrkes over store deler av verden allerede. Fiskefòret kan spees ut med soya uansett. Eneste som gjør den genmodifiserte soyaen forskjellig fra den vanlige er at den blir resistent mot noen typer sprøytemiddel.  Kan de ikke bare la være å sprøyte da?

Mer info finner du her

Denne skribent foretrekker uansett vill og lykkelig laks.

Mais, salat, trær, barnemat, griseavl og øl er blant tingene det søkes patent på i dag. For tiden øker antallet av slike patentsøknader i et raskt tempo. Patenter på planter og dyr ble tillatt i Norge ved innføringen av EUs patentdirektiv for fem år siden.

Dette er i mine øyne noe så absurd at det må da stoppes! Joda, jeg kan skjønne at det tas patent på prossesser rundt det å lage øl eller barnemat, det lages av mennesker. Men salat og mais, for ikke å snakke om sexlivet til en gris. Verden er i ferd med å komersialiseres på en måte som bare vil skape mer nød og fattigdom. For det er neppe oss her i rike vesten som vil lide mest under dette, snarere tvert om vil det ramme u-land stygt.

Uansett, liv skal ikke patentbelegges. Og det er det de nå forsøker på.

Skriv under oppropet her

Les mer om det her og her

Dette er viktig for oss alle, ikke bare for bønder og matprodusenter, men for hele verdens befolkning.

Men det faktum at 50% av fisken vi spiser er oppdrettsfisk det er skremmende. Et oppdrettsanlegg er ikke det optimale oppvekststed for en fisk. Ikke noe som minner om fangenskap er bra for levende vesener. At en oppdrettsfisk i tillegg forbruker 3 kilo fòr som er laget av fiskemel fra villfisk gjør det hele temmelig tvilsomt.

De 3 kilo er for hver kilo fisk som blir til i oppdrettet. Så logisk sans klarer ikke å få det her til å stemme.

Om det fiskes 3 kilo fisk for å fòre en kilo fisk, hvorfor kan vi ikke heller få de 3 kiloene med fisk rett ut på markedet? Logikken løper løpsk her. Enda værre er det nok når fiskemelet som brukes i produksjonen av oppdrettsfisk kommer fra steder i verden hvor mennesker kunne hatt god nytte av fisken sjøl. Det kan da ikke være meningen at andre skal sulte for at vi i den rike verden skal meske oss med oppdrettsfisk? Eller hva mener du?

Kan være et godt julegavetips til “barnehagetanten” eller et barn, foreldre, besteforeldre osv. Alle som har fokus på økologisk landbruk og har med barn å gjøre vil ha utbytte av denne boka. Dessuten er den bare den første i en hel serie.

Som deltidslærer med nytt ansvar, nemlig mat&helse faget fant jeg den boka veldig spennende. Så etter nyttår er de yngste, og sikkert noen av de litt eldre igang med å lære om økologisk mat på skolen hos oss. Jeg er så heldig å ha en rektor som jubler over sånne ting, så innkjøpet blir helt sikkert godkjent Gleder meg som en unge jeg

Har du også lyst på boka? Den kan kjøpes her (bokkilden.no)

Kjøp et tre MED rot. Kan sikkert være en fordel å bruke et lite tre. Ta det inn på samme måte som vanlige avkuttede trær. La det få en gradvis tilvenning til varmen. Husk treet skulle egentlig hatt en hvileperiode nå Når treet har fått våkne på sitt vis kan det taes inn i varmen. HUSK vanning, så det bør ha stor og god potte. Pyntes på vanlig vis.

Etter jul får det en gradvis tilvenning til ny hvileperiode. Eventuelt om det er tæle i jorda så la det stå i garasje, utebod til det blir varmere i været. La det få litt vann innimellom, eller legg litt snø oppå potta. Tenk på hvordan været er ute der du bor og forsøk å kopiere det litt. Til slutt plantes treet ut

Ikke nok med at du sparer et tre, du skaper nytt liv for et også. Her i huset gjorde vi det sånn første gang for to år siden. Vi bruker furu og bor ved kysten. Furua har det fortsatt helt fint den, nye skudd kom det også. Men den første sommeren stura det litt.

Hele artikkelen gjør oppmerksom på at kosthold og urter også har gode effekter på diabetes. Selvsagt må man tenke kosthold, det er viktig i de aller fleste sykdomstilfeller. Men når forskerne nå begynner å forske på latter som medisin da er det godt håp om morsomme kurer fremover håper jeg

Et lite hint om å tenke fornuftig og på miljøet under julehandelen